Rare valg

Jeg skjønner meg ikke på østfoldingene. Den viktigste saken i Østfold-avisene denne valgsommeren/høsten er de vanskelige vilkårene til en kommersiell flyplass, nemlig Rygge.

Levekårsundersøkelser viser at Østfold scorer høyt på alt som er dårlig og lavt på alt som er bra, men er det viktig for dem? Nei, da. Billige flyturer fra nærområdet og firefelts-E6 uten bompenger, derimot.

Satt på spissen: Østfoldinger er mest opptatt av det som får dem ut av Østfold.

Frp – zero points

Det er mange grunner til at jeg aldri kommer til å stemme Frp, men en av dem er at jeg av og til lurer på om vi bor i samme land. Vi har rett og slett forskjellig oppfatning av virkeligheten. Som denne debattanten, som jeg fant i Fredrikstad blad:

Frp har vokst noe voldsomt på få år. Grunnen til det er ganske enkelt at landet er på vei utfor stupet.

Hvilket stup? Norge er et av verdens rikeste land, vi har et godt utbygd skolesystem og helsevesen som er tilgjengelig for alle. Til og med fattigdomsgrensa må settes høyere enn i andre land. (Det å være fattig i Norge er noe annet enn å være fattig sør i Europa. Uten at jeg vil bagatellisere forholdene for fattige i Norge) Vi scorer bra på OECDs målinger… De fleste har det alt i alt ganske bra i Norge. Nei Frp, jeg er ikke med dere der.

Frp har også et sterkt fokus på frihet, på friheten til å velge. Det må vel bety at Norge i dag er ganske ufritt? Nope, kjenner meg ikke igjen her heller. Ikke skjønner jeg helt hva de mener alltid heller. Jeg har ikke behov for friheten til å velge i alle sammenhenger, det jeg blir tilbudt er bra. Jeg har forsåvidt gitt fra meg noe av friheten til å velge mellom det eller det ellers like tilbudet, men den valgfriheten ville også gitt meg mye arbeid med å vurdere disse nesten like tilbudene – uten at resultatet ville blitt noe annerledes. Jeg har også gitt fra meg styringen over mine hva skattepenger skal brukes til, men jeg har rett til innsyn i hva de har blitt brukt til. Dessuten bruker jeg veier og andre ting de har vært med på å finansiere hver dag. Det passer meg bra å betale 36% inntektsskatt og kunne benytte meg av velferdstilbudene når jeg eller mann & barn trenger dem, uten å måtte tenke på om jeg har råd. Det gir meg en opplevelse av frihet som f. eks venner i USA ikke har.

Frp har programfestet fritt skolevalg. Ja vel. For det er så ufritt og fælt i dag? Som forelder er jeg selvfølgelig opptatt av at ungen skal gå på en bra skole. I tillegg ønsker jeg at den skolen skal være gratis, ligge noenlunde i nærmiljøet så hun har en trygg og forholdsvis kort skolevei og det er fint om vennene fra skolen også bor i samme område som henne. Det har hun fått fordi kravene til lærernes kompetanse er de samme overalt i den offentlige skolen og fordi hun går på skolen til vi sogner til.

Om jeg vil at ungen skulle gå på en skole i en annen skolekrets, kunne jeg søkt om det. De skolene jeg kjenner til er ganske fleksible der, er det plass, så går det greit. Om jeg ville at hun skulle ha et annet pedagogisk tilbud, står det meg helt fritt å velge det, men det koster litt penger. Ikke så mye som tilbudet faktisk koster riktignok, såkalt private skole er subsidiert av det offentlige. Så hva er problemet?

Problemet, slik jeg oppfatter Frp, er at det finnes gode og dårlige skoler, og at foreldre skal kunne velge de gode skolene. Da har jeg en liten overraskelse: De gode skolene vil stort sett finnes i områder der innbyggerne i gjennomsnitt har høy inntekt, f.eks på Oslo vest. Foreldrenes inntekt virker i skremmende stor grad inn barnas resultater på skolen. (For om de fleste har det rimelig greit her i landet, så er det fremdeles forskjell på folk.) Denne ulikhetenes reproduksjon skulle Aps enhetsskole jevne ut, og der har den feilet. Men det å velge seg bort fra dårlige skoler løser ikke så mange problemer, nei. (Jeg heller mer mot styrking av lærerens rolle og mindre frihet for elevene i klasserommet, og mer vekt på praktiske fag for teori-svake elever. Jeg syns heller ikke noe om å presse alle elever inn i videregående skole, det er bare mer av det samme for de som ikke mestret ungdomsskolen. Med mer)

Ikke er jeg redd for en muslimsk invasjon heller. Og jeg har et noe mer nyansert syn på hva “norsk kultur” er, f .eks vet at den har blitt til gjennom utenlandsk påvirkning. Så, nei Frp og jeg er bare ikke på nett.

Beskrivelser av virkeligheter

Det var Undre som satte det i gang, men det er egentlig noe jeg har tenkt på innimellom. Undre undret seg over at det fantes en statsråd hun ikke visste noe om, en som fikk får særlig mediedekning, nemlig fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys. (Jeg vet godt hvem hun er, departementet hennes driver med mye vi arkivarer må vite noe om.) Konklusjonen i kommentarfeltet ble at Røys var for flink, hun gjorde jobben bra, og da var det jo ingen ting for tabloidene å skrive om.

Artig poeng, ikke sant? Men hva om vi trekker det litt videre: Hvordan ville vi oppfattet verden og landet vårt, hvordan ville det politiske landskapet sett ut, om mediene fokuserte på det som var bra, det som faktisk fungerte? Om de fokuserte på antallet behandlede pasienter, på den innsatsen og gode jobben det godt kvalifiserte og kompetente personalet i barnehager, sykehus, skoler og sykehjem gjorde. På all den forskningen som drives på alle fagfelter og nivåer, på all nyskaping i arbeidslivet, på det store spekteret av kulturaktiviteter og alle de positive ringvirkningene de får for alle slags mennesker. Om de fokuserte på alle mulighetene og ressursene innbyggerne i dette landet har. Ville vi tenkt litt annerledes da?

Nå ønsker jeg meg ikke medier som i endel andre land jeg har besøkt. Det blir lett komisk. I alle fall halvparten av avisenes forsider og TV-nyhetene dreier seg om statsoverhodets gjøren og laden, og kritiske spørsmål stilles ikke. Men en mellomting? Medier som rapporterte om stoda i et av verdens rikeste land, med en av verdens høyeste leverstandarder, der det meste stort sett går veldig bra? Ville vi vært en nasjon av sytere da?

SnikFrpisering

Det pågår visstnok en snikislamifisering av Norge. Jeg skjønner ikke helt hvordan det foregår, etter hva jeg kan se er det ikke så mye sniking, det er vel heller litt tilpasning her og der, ganske åpent, spør du meg, og så er det litt lesing av Koranen som Fanden leser Bibelen. Og noen eksempler på at islam dyttes inn i en sak som i utgangspunktet dreier seg om noe annet. Jeg syns noen av punktene er ganske interessante, og skal ta dem for meg i den rekkefølge som faller meg inn. For hvem sniker inn hva her, egentlig?

Egne bønnerrom. Hva er problemet? En god muslim skal be fem ganger om dagen, på en for oss støyende måte. Alle arbeidstakere har rett til pauser i løpet av en arbeidsdag. Hvorfor ikke kombinere dem? Fred og ro til alle. Noen arbeidsplasser har meditasjonsrom, andre massasjestol, og altså bønnerom. En liten mental, åndelig eller fysisk time-out kan alle trenge. Ikkeno snikislamifisering over dette.

Halal-mat i fengslene. Eh, her er det vel for lite islam i utgangspunktet som er problemet?

Egne aldershjem for muslimer. Dette er et tema som interesserer meg ganske mye. Ikke muslimske aldershjem i seg selv, men den snurrige tanken at vi alle er like når vi blir gamle. Norske aldershjem i dag er egentlig et gedigent sosialt eksperiment, der mennesker av alle trosretninger, sosiale lag og opprinnelsessted dyttes inn i det samme bygget og skal leve nøyaktig det samme livet. Jeg fikk se litt av dette da noen nær meg havnet på gamlehjem i en bydel i skjæringspunktet mellom øst og vest i Oslo. Ingen muslimer var å se forresten, disse menneskene var nordmenn på hver sine måter, og det å leve side om side med “de andre” var en ny opplevelse for mange. Integrering er jo et fint ord det, men det tilslører at vi ikke alltid er så like som vi liker å tro, vi som bor her fra før. Så en smule differensiering av tilbudet i eldreomsorgen er jeg veldig for. Og det har ingenting med religion å gjøre.

Kjønnsdelt undervisning. Dette har det vært gjort forsøk med allerede, ikke på grunn av religion, men utifra all den forskningen som viser at gutter får mer oppmerksomhet i klasserommet enn jenter. Norske gutter og jenter, altså. Og det gjaldt både kvinnelige og mannlige lærere, selv om de var oppmerksomme på problemet i forkant. Frp har vært særlig opptatt av svømming og gym, siden endel muslimske jenter ikke kan bedrive slikt sammen med gutter. Helt greit for meg at de kommunene som har svømmebasseng med vann i kan ha svømmeopplæring av jenter og gutter hver for seg. I alle fall når de er i hormonsprengt alder. Da kan det være greit å slippe det andre kjønn. Så ja, kjønnsdelt undervisning er et fint pedagogisk virkemiddel i flere fag. Har ikke noe med religion å gjøre.

Imamutdanning i norsk offentlig regi. Ser jeg ikke poenget med. Så lenge vi har en statskirke, er det naturlig at det offentlige bekoster utdaninnga til prestene i den kirka. Det er imidlertid mange kristne trossamfunn i Norge som ikke omfattes av en slik ordning, nettopp fordi de står utenfor Statskirka. I tillegg til alle de andre trosretningene som finnes, selvfølgelig. Men det kinkige her er at Frp var for en slik offentlig utdanning i 2006, for å lære imamene om norske forhold, mens de nå når forslaget kommer fra muslimene selv, er mot. Nå er det et eksempel på snikislamifisering.

Det var det jeg trodde, det er Frp som snikislamifiserer Norge.

Krise-konsekvenser

Her er min liste over yrkes- og befolkningsgrupper (mine måker, så å si) som godt kan miste jobben som følge av finanskrisen:

Kommunikasjonsrådgivere/-eksperter/medieeksperter/-nisser. La oss slippe? Pliis? Jeg mener, eksperter? Hallo? Synsere, tenker jeg vi sier.

Helvetesseminarister. Har dere bare pjatt å komme med, kan dere bare legge ned. Ingen vil savne dere. Det er betalt middag og festmuligheten vi er interessert i.

Eiendomsmeglere. Bare innse det: Det er for mange av dere. La markedet styre: La alle overflødige meglerkontorer legges ned. Frigjør noen lokaler på Grünerløkka og Sagene.

Togpendlere som ikke kan holde kjeft i stillevogna og/eller trenger seg inn i toget før de som er inne kommer seg ut. Litt arbeidsfri kan kanskje lære dere folkeskikk?

Idol-pushere/Skal-vi-danse-pushere og reality-produsenter i sin alminnelighet. Underholdning på TV er vel og bra. Det som ikke er bra er å fylle avisene med det. Vi (dvs noen) ser det på TV. Det holder. Og forresten, ta med dere journalist-kontaktene deres når dere går. Hadde vært fint med noen nyhetsmedier som består av nyheter og opplysende artikler en gang i blant.

Sånn? Dere tok poenget? Fint. Aldri så galt at det ikke er godt for noe, sier jeg.

En liten hilsen til David Irving

David Irvings mest kjente løgn er at nazistene muligens kan ha drept mange jøder, men at Hitler i så fall ikke visste noe om det. Lewis Chester og Gitta Sereny dissekerte og slaktet boka hans, Hitler’s War, i Sunday Times den 10 juli 1977.

 

Et par dager seinere fikk Sereny et brev – fra Albert Speer, Hitlers sjefsarkitekt og rustningsminister. Han satt 20 år i Spandau og brukte tida der og resten av sitt liv til å prøve å forstå hva han hadde gjort og hvorfor.

“He felt he had to write, he said, to express his appreciation of the manner in which we had approached the subject. It was “ludicrous”, he wrote, for anyone to claim that this could have been anyone’s idea but Hitler’s. “It shows a profound ignorance of the nature of Hitler’s Germany, in which nothing of any magnitude could conceivably happen, not only without his knowledge, but without his orders.” The fact that there was no documentary evidence of such a Führer command meant nothing, he said. He knew from ample personal experience that many of Hitler’s most critical orders wew issued only verbally.

“From the historical point of view”, he wrote, “the matter has now, thanks to your exposé, been dealt with. Nonetheless, unfortunately, Irving has provided fodder for the abominable efforts of those whose one aim is to create a new “War-guilt-lie”, as it was called after 1918, in order to yet again to deceive the German people. It appals me.”

Sereny siterer brevet hans i boka ”Albert Speer: His Battle with Truth” fra 1995. Der han hun intervjuet både Speer selv og familien hans og en masse mennesker fra Speers og Hitlers omgangskrets og lest en imponerende mengde litteratur, bl.a mange erindringsbøker av store og små nazister. Speers utsagn blir ikke stående alene (uten at jeg finner dem igjen akkurat nå. Boka er på bare ca 700 sider…) Så jeg vet ikke jeg. Irving kan jo godt ta en tur til Lillehammer og snakke om sitt sannhetsbegrep, men i denne saken tror nok jeg holder en knapp på Speer.

Hender man blir klam av

Helsevesenet trenger flere hender, får jeg stadig høre. Hvorfor det? Hva skal de med dem? Personlig vil jeg ikke ha noen “hender” i helsevesenet. Jeg vil ha en kompetent fagperson. Om denne personen har hender, er det bare fint, men jeg er nok mest opptatt av om vedkommende har et hode.

Hvorfor må de mase om de derre hendene? Jeg oppfatter det som en nedvurdering av den jobben helsepersonell gjør, det er jo bare å dra inn et par hender her og par hender der, så får nok pasientene og gamlingene det bra, skal du se. Trengs det flere hender i finansnæringen? (Ikke akkurat nå altså, men sånn generelt) Vel, nei. Man bruker ikke det uttrykket da. Industrien? Nei. Tannleger, da? Enda de er helsepersonell, så får de beholde hodet. De er ikke hender, de er tannleger. Kompetente fagfolk.

Det snodige er at utviklingen i helsevesenet er motsatt: Det finnes og kreves fagbrev for den minste lille oppgave disse “hendene” og hodene deres kunne tenkes å utføre. Når det kommer til stykket, må de bevise at de vet hva de driver med før de får innpass. Det er bare politikere som maser om at vi trenger hender i helsevesenet. Helsevesenet vil ha fagfolk.

Muslimene og de andre

Jeg er glad jeg ikke er muslim. For da ville det ikke være grenser hvor mye jeg ble krevd å skulle ta stilling til i all offentlighet og hvor mye faenskap jeg måtte ta ansvar for – bare av den grunn at jeg tilfeldigvis var muslim og at det fantes andre muslimer i verden som drev med litt av hvert. Og forresten – det “å ta stilling til” betyr i denne sammenhengen “å ta avstand fra”.

Som dødsstraff av homofile. Noen såkalte muslimske land driver med dette. Siden jeg i dette tenkte tilfellet ville bodd i Norge, et land der både dødsstraff og diskriminering av homofile er forbudt, ville mine meninger ha liten betydning.

Blir andre trossamfunn avkrevd liknende svar? Finnes det en avkrysnings-liste der de som svarer “feil” blir truet med tap av offentlig støtte? Riktignok en tom trussel, siden tildelingskriteriene ikke sier noe om politisk korrekte holdninger hos mottakeren. Må alle hinduer svare for alt Tamiltigrene finner på? LTTE fant opp selvmordsbomberen, f.eks. (De tok dessverre ikke patent på metoden.)

Mange kristne sekter ville scoret dårlig på f. eks spørsmål om kvinnens plass. Deres holdninger ville ikke være forenlige med norske lover mot diskriminering av kvinner, homofile og sikkert flere og. Hva med å spørre dem? Og kreve svar i all offentlighet? Gjerne over en helside i avisen, med en oppfølgingshelside med statsråden dagen etter?

Det finnes til og med tilhengere av dødsstraff her i landet. Hva med dem? Deres holdninger er i strid med loven. Skal vi bølle litt med dem?

Det finnes religioner med en sentral religiøs ledelse, som Paven i katolisismen, som kan bestemme hva som er den rette lære. De fleste land med et flertall av katolske innbyggere har skilt kirke og stat og lager lover uavhengig av hva paven sier. Det finnes også religioner uten en sentral ledelse, som blant protestantene og i islam. Hva enkelte råd, rådgivere eller selvoppnevnte ledere mener vil ikke ha noen betydning for hva de andre skal mene. De står fritt til å gjøre seg opp en mening. (Det kan, som antydet over, være litt forskjell på menn og kvinner her.)

De fleste mennesker er klar over at det enkelte land lager sine egne lover (EU er en forstyrrende faktor her, men det er en annen sak). De fleste mennesker er også klar over at de må følge disse lovene. De kan være uenige i dem, som f. eks Frp og alkohollovgivningen, men de vet at de må følge dem. De vet også at om de ønsker å forandre på lovene, så finnes det framgangsmåter for det. Det er ikke gitt at de kommer noen vei, men slik er livet. Hva de ellers mener basert på tro, fordommer, egennytte eller hva det måtte være, er egentlig underordnet. Lovene ligger fast til Stortinget sier noe annet.

Kan vi få litt muslim-fred nå?

Det enkle liv og de enkle mennesker

Anders Heger har kalt Frp formynderparti i sin kommentar i Dagsavisen, og Frp-sympatisører iler til. (Jeg lurer litt på om det er organisert, de fyller kommentarfeltene hos Dagsavisen nå om dagen, men på den annen side skriver avisen ganske mye om Frp. Ikke alt er like bra.)

Frps formynderi består i å forvalte folk flests smak. Frp vet jo som kjent hva folk vil ha. Uten at de dermed gidder å forklare oss hva de mener med f. eks elitekultur. Men det er noe annet som er mitt ærend i dag. Er Frpere enkle mennesker? Hver gang generalsekretær Geir A. Mo ytrer seg syns jeg han avslører seg som en enkel mann. Han er bare opptatt av enkeltsaker og tillegger folk ganske enkle motiver. Han mener f. eks at Dagsavisen bare skriver stygt om Frp fordi partiet vil fjerne pressestøtten og dermed avisen. (I tillegg avslører han at ikke helt har oversikt over emnene “pressestøtte” og “media i Norge”, men det kan vi ta en annen gang. ) En av Frp-kommentatorene til Hegers innlegg sier det sånn:

Heger bør spørre seg om ikke dette allikevel er tilfredsstillende for et folk, der velgere finner ut av hvilke partier de ønsker å støtte basert på enkeltsaker. Enkeltsaker, Heger. De samme enkelte sakene som andre partier fremmer, og deres velgere identifiserer seg med.

Jeg tenker ikke sånn i det hele tatt. Og jeg tror jeg tilhører folk flest der. Og jeg tror ikke dette er et høyre-venstre spørsmål, heller. Men jeg tror absolutt at dette er en tankegang som blir mer og mer vanlig.

De fleste av oss tenker (fortsatt) på flere saker av gangen, saker som henger sammen, og vi tenker ikke bare på oss sjøl og vår egen situasjon. Frps politikk ville ikke få så store konsekvenser for meg personlig, ikke sånn som min situasjon er nå. Økonomien min kan takle økte utgifter til kulturtilbud som kinobilletter og til helsetjenester, og billig bensin og sprit ville ikke hatt så stor betydning.

So what? For det første tenker jeg på at ikke alle er i min situasjon. Det er ikke bare jeg som bor i dette landet. For det andre tenker jeg på landets økonomi, på de store sammenhengene. Tåler vi å bruke opp oljepengene på veier? Når oljen er slutt er også oljefondet tomt, siden det stort sett er investert i oljeavhengige foretak. For det tredje tenker jeg på miljøet. Vil jeg at hummeren skal utryddes fordi fisket ikke strammes inn, at byene skal kveles av forurensing fra biler?

Med min tankegang er Frp et skikkelig dårlig alternativ.

(Åse Schmidt kan forresten være ganske morsom. Hun er redd prisen på hummer vil stige hvis det fiskes mindre enn i dag. Åse – det kalles markedsmekanismer. Tilbud og etterspørsel, you know? Men det er klart, det er mye lurere å fiske masse for å holde prisene nede – helt til det er tomt.)

Alt blir bedre med Frp

I alle fall blir det enklere, særlig i kulturlivet. Det blir mye du slipper å tenke på og du får ikke så mye å velge mellom. Kino, f.eks. De fleste steder vil det ikke bli noen kino, så da var det problemet løst. Der det vil finnes kino, antakeligvis bare i de største byene, vil det heller ikke være så mange filmer å velge mellom, så da slipper du å stå der og lide valgets kval. Dessverre må du fortsatt velge mellom mange DVDer i alle sjappene du er innom, men det er håp om en viss forenkling av utvalget der også.

Det er noe annet du slipper også, og det er å bli overrasket. Alle kulturtilbud vil inneholde det vante, det trygge, det du kjenner fra før. For noen av oss dreier kultur seg ofte om nettopp overraskelser, om å oppleve noe vi aldri har opplevd før, om å bli helt satt ut og la seg begeistre, men det er klart, det kan jo være litt slitsomt i lengden. Godt vi slipper det, da.

Årsaken heter “markedskreftene”. Når markedet skal styre kulturlivet i en land med ca 4,5 mill konsumenter kan en ikke tillate seg å ta noen sjanser. Kinofilmer, der slikt finnes, må være amerikanske block-busters med sikker inntjening. Filmer om pingviner, drageløpere og annet sært får filmklubber ta seg av, om de klarer å finne penger. Frp vil nemlig bare gi folket det de vil ha.

Jeg er ikke så redd for det kompliserte, jeg. Og jeg er skeptisk til begrepet «det folk vil ha». Hvem er “folk”? Og hvordan vet noen hva “folk” vil ha og ikke ha? Hvis vi aldri blir utsatt for noe vi aldri har hørt eller sett før, hvordan skal vi da på forhånd vite at vi ikke liker det? Hvorfor skal overraskelser være så skummelt?

Før i verden ble kunst til fordi makthaverne brukte den for å fremheve seg selv. Nåtidas maktmennesker med markeringsbehov begrenser seg til arkitekter og håndverkere framfor f. eks kunstmalere eller musikere. Det er ikke gitt at ettertida vil få like stort utbytte av guidede turer mellom hyttepalassene i Trysil eller Hafjell som av en tur til Louvre eller Det sixtinske kapell. Det meste i disse museene er nemlig bestillingsverk, det er bare de siste hundre åra eller så at kunstere har lagd kunst for kunstens skyld – og av og til truffet blink. Dessverre har treffet ofte skjedd litt for seint til at kunsterne selv fikk noe glede av det, men det ligger i markedets natur – det svinger. Da er det greit at noen sørger for at produksjonen kan opprettholdes, sånn at få eller mange (man vet jo aldri) kan ha glede av den mens den skapes og mange kan ha glede av den i århundrene etterpå.

Jeg syns det er helt greit at skattepengene mine går til sånt. Sammenliknet med hvor mye av skattekronene mine som går til et helsetilbud jeg kanskje aldri vil få bruk for, eller til en vei jeg aldri kommer til å kjøre på eller til forsvar mot en kanskje innbilt fiende, så er en engangsforeteelse som et nytt operabygg bare blåbær. Dessuten kan det jo hende jeg syns det er greit at andre får glede av mine skattekroner til nettopp slike ting. Men jeg er jo en sånn sosialistfeministtrygdesnylterjævelosv som foretrekker et samfunn for de mange.

Jeg har altså lest Dagsavisens intervju med Ulf Erik Knudsen. Det er triste greier. “Kulturrådet og folkene på Kunstnernes Hus tror de er mye smartere enn folk flest til å definere hva som er bra kultur” sier han, men han vil ikke definere hva som er elitekultur. “..når man ser den, så vet man hva det er.” Eh, akkurat ja. Jeg skal holde meg for god til å si noe om hvem som er smarte sånn generelt og hvem som ikke er det, men jeg begynner å skjønne hvorfor ting bør bli enklere med Frp.

En annen Frper som vil gjøre livet enklere for oss, er Per Sandberg. Bedre veistandard vil føre til færre ulykker, mener han. “Selv om man kjører av veien fordi man har snakket i mobilen eller er rusa, bør Norge ha så gode veier at man kan overleve”, klarer han å si til Dagsavisen. Jeg som trodde Frp var opptatt av at folk skulle ta ansvar for egne valg og ikke skulle få puter sydd under armene på seg. Så dum kan man bli. Nei, de vil sy puter langs autovernet, sånn at ingen trenger å ta ansvar for f. eks egen uvettig kjøring.