Striptease er kultur

Da er det avgjort. Kommuneforlaget har i sin arkivøkkel utgitt i 2007 avgjort at striptease er kultur. En arkivnøkkel er den boka vi slår opp i for å kategorisere og arkivere sakene. Kommunene opererer med to sett: Fellesklassene har tallkoder og brukes på saker om budsjetter og ansettelser og arkivtjenester og sånt. Fagklassene har bokstav og tallkode og brukes på saker om sykehjem, gang- og sykkelstier og skjenkebevillinger og den slags. Fagklasse C har overskriften Kultur og fritid.  Kategori C3 heter Musikk, dans, teater og kino, og under der igjen har vi  kode C36 Ballett og dans. For å hjelpe oss i dette av og til kronglete arbeidet, har Kommuneforlaget et stikkordsregister og en side med kommentarer til hver fagklasse. Der står det svart på hvitt at striptease og diskotek arkiveres under C36. Ergo: Striptease er kultur.

Denne dama her derimot. (NB! Fant linken i en kommentar på kulturkampen.no, og har ikke fått den verifisert. Kan være manipulasjon. Problemet er at det kunne vært sant.)

Ikke Storebror, men Norge.no

Norge.no setter endel kvalitetskriterier for hvordan offentlige hjemmesider og tjenester på nett skal se ut. Så her i kommunen prøver vi jo å følge dem, da, men det er ikke så lett:

2.13 » Er teksten på nettsidene forståelig og enkel å lese? 
“Lix-tall 39 eller lavere”. Gresk? Vel, det finnes en svensk side, Lix, som regner ut lesbarheten i den teksten du har skrevet. “Lix är baserat på medeltalet ord per mening och andelen långa ord (ord med fler än 6 bokstäver) uttryckt i procent.” Korte setninger med korte ord er veien til Norge.nos hjerte, men det er sånt jeg syns er slitsomt å lese. I tillegg fant jeg ut at siden dette er en “dum” maskin, så teller den punktum som slutten på en setning uansett. Mye av det jeg legger ut på kommunens hjemmesider har en dato, (påmeldingsfrist osv), og 30.09.2008 blir da tre setninger. Eller fire, hvis jeg bruker kolon. Kulepunkter er også en uting, for da bruker man jo vanligvis ikke punktum. Dermed ender en raskt opp med en setning på over 100 ord. Det er vel overflødig å si at jeg aldri har brukt Lix på annelandet. På det kommunale stoffet havner jeg stort sett over rundt 42. (En tilfeldighet? Neppe.)

Inndelingen er forøvrig som følger:
< 30 Mycket lättläst, barnböcker
30 – 40 Lättläst, skönlitteratur, populärtidningar
40 – 50 Medelsvår, normal tidningstext
50 – 60 Svår, normalt värde för officiella texter
> 60 Mycket svår, byråkratsvenska

3.5 » Har nettstedet lagt til rette for innsyn i postjournal, saker og møter, o.l?
Norge.no sidestiller det å publisere brev i fulltekst og en elektronisk tjeneste for å be om innsyn i dem. Det er bra. Nå er det noen kommuner som publiserer all korrespondanse i fulltekst, mens andre velger å la være. Det er et bevisst valg. Kommuner driver med mye personsensitivt og både risiko for å gjøre feil og konsekvenser er store. For å unngå feil må absloutt alle brev leses nøye og evt sladdes før de publiseres. Hvis ikke, havner personnummeret til menn med sokker i sandalene og masse penger på nettet. Jeg ber selvsagt for min syke mor her, det er en jævla jobb og vi har for mye å gjøre som det er.

Det er andre grunner til at vi ikke publiserer brevene og. Er folk flest klar over at det de da skriver til oss havner på nettet og kan være søkbart på Google? Av og til virker det som om folk ikke skjønner at det de skriver blir arkivert en gang. Dessuten risikerer vi å appellere til kikkermentaliteten. Trenger alle å få vite alt hele tida? Vi risikerer at ikke bare Storebror ser deg, men ikke minst naboen din, eksen din, hvem som helst.

Alle har rett til innsyn, men da foretrekker vi at du kommer og spør. De fleste kommuner legger uansett ut alle sakspapirene som skal behandles politisk, men vær obs på at også der er det sladdet og skjermet etter alle kunstens regler. Alle har rett til innsyn, men ikke i alt.

Det er mange kriterier som egentlig kunne samles i “Er det for mye informasjon på sida?” “Er det i det hele tatt mulig å finne fram?” Jeg blir litt misunnelig når jeg ser sånt som dette. Jeg finner ingen ekstra poeng for å bruke fri programvare blant kvalitetskriteriene, forresten.

Så nå skal altså Norge.no teste oss og vi skal konkurrere med andre kommuner. Asker kommune, de som publiserte Røkkes personnummer, har forresten vunnet to år på rad. Ja, ja. Noe skal vel Norge.no også ha noe å bruke tida på.