annelandet

Arkiv for oktober 2009

Så vet jeg det

Posted by annelandet den 28. oktober 2009

Det har irritert meg lenge at jeg ikke visste hvilke herremenn som sang/spilte en litt halvgammel låt kalt Would I lie to you. (Eurythmics har også en ved det navnet, men den er bra, denne er bare teit.) Her om dagen fant jeg tilfeldigvis ut at det er en duo kalt Charlie & Eddy og at de også finnes på youtube.

Jeg forundres like mye over teksten hver gang. Jeg mener: “Would I lie to you baby yeah”? Ja, ville du juge, eller ville du ikke, sa du? Bestem deg!

Så da var mysteriet løst og jeg har fått den idiotiske låta på hjernen igjen.

Publisert i Generelt om annet om generelt | Merket med: , , | Leave a Comment »

NAVet i livet

Posted by annelandet den 27. oktober 2009

Det var tverrpolitisk enighet (så vidt jeg husker) om å samle alle trygdeytelser og sosiale tjenester under ett tak, eller bak en felles dør. Brukerne skulle gå inn den døra, uavhengig av hva slags hjelp de trengte. En udiskutabelt god idé.

Men det ble ikke helt sånn, kan du si. For bak den døra rådet det kaos, og ingen så ut til å være i stand til å gjøre noe med det. Isteden sa de til Stortinget at det gikk greit.

Vi på arkivet hadde den tvilsomme gleden av følge etableringen av det lokale NAV-kontoret i kommunen vår. Vi var rystet. Gikk det virkelig an? Å sette i gang et så stort prosjekt uten å ha arkivsystemer på plass? Og det fantes ikke noe sentralt heller? Det skulle ikke komme sånne systemer før i 2011?
Kødder dere?

Dessuten trodde i alle fall jeg at NAV var en ny statlig etat. Men nei. Trygd og aetat er statlig, sosialen er kommunal. Det vil si at NAV ikke er en enhetlig etat. De har to herrer i hver kommune, to pengesekker, to lønnsnivåer (jobb i staten er jevnt over bedre betalt enn i kommunen), to arkiv/saksbehandlingssystemer…

Eller forresten, de har mange arkiv/saksbehandlingssystemer. Veldig mange. For å klargjøre hvor ille det egentlig står til, sakser jeg fra MEMU Mennesker og muligheter 04/09: Internmagasin for NAV.

Summen av NAVs største saksbehandlingssystemer, støttesystemer og administrative systemer kan ta pusten fra de fleste: Infotrygd, Arena, BISYS, ELIN, Oppdragssystemet, Utbetalingsreskontroen (UR), Personkortet, PESYS, GOSYS, ATK, Frikort, AA-registreret, Rettskildene, SIV, Skjemasys, Ebeasys, SOCIO, Acos Sosial, Visma Velferd, Outlook, Office-produktene, Kompetanseverktøy, Ephorte, MinTId, Agresso, Navet, nav@no og andre internettsteder. I tillegg bruker NAV-medarbeidere daglig en mengde andre applikasjoner, komponenter og støttesystemer som bygger opp under de største saksbehandlingssystemene.

Og her ser jeg med en gang at det mangler et par. Trivelig sted bak den felles døra, gitt! Må være en enkel jobb å hjelpe folk i nød med så mange fine systemer – NOT. For som en ansatt sier det til MEMU:

En dag hadde vi tolv systemer oppe samtidig for å betjene én og samme bruker, forteller Lisbeth Haugen ved NAV Stokke.

I tillegg har de saksmapper på papir. To sett. Og noen ganger folk til å arkivere dem. (Ikke alle som syns de trenger arkivarer.) For det var jo aldri noe problem at papirer forsvant eller beveget seg litt for langsomt fra et kontor til et annet? Så hvorfor skanne disse papirene i en elektronisk saksmappe (sånn kommuner og statlige etater gjør med sine vanlige arkiver), sånn at de for brukerne så viktige papirer alltid var samlet på ett sted når saksbehandler trengte dem? Herregud, det blir jo bare et datasystem til.

Men noe skjer:

Vi jobber med å skape en felles overbygning som gjør at verken brukere eller anatte merker systemene som ligger bak, sier IKT-direktør Nina Aulie

Nå jobber de seriøst med IKT-løsninger. Nå. I 2009. Jeg syns det sier noe om fokus ved oppstarten av NAV-reformen. Eller, hadde de noe fokus? Unntatt på den derre døra, da.

Tversover har skrevet innsiktsfullt om dette.

Publisert i Dypt rystet | Merket med: , | 2 Kommentarer »

Jesus og Judas på teater

Posted by annelandet den 14. oktober 2009

Anmelderen i Dagsavisen ble tydeligvis overrasket over Jesus Christ Superstar på Det norske teateret, det var jo Judas som stjal showet! Jeg har aldri sett musikalen live, men jeg har sett filmen. Der er det Judas som er hovedperson. I alle fall er han den mest interessant karakteren. Jesus er en airhead som virrer rundt og skal fullføre sitt store prosjekt, Judas er en overbevist og svoren tilhenger med noe mer bakkekontakt. Og han har det vondt! Hva i all verden er det Guds sønn holder på med? Dette må jo gå gæern’t! Og en av mine favoritter: Hvorfor komme akkurat nå? “Israel in 4 B.C. had no mass communication”.

Poenget er at historien om Jesus ville vært kjedelig uten Judas. Enda en som dør fordi han utfordrer korrupte makthavere, lissom. Gjesp. Det er først når vi får inn en sviker fra egne rekker at det blir drama! Ved å gi Judas mer plass, får vi en mye større og mer spennende fortelling. Tvil, tro, svik, anger – her dukker vi ned i menneskets dypeste avgrunner. En fortelling av bibelske proposjoner, så å si. (Akkompagnert av veldig ubibelsk rock, signert Andrew Lloyd Webber, av alle.) Vel, dikotomier, pleier vi å kalle det i kunsten, motsetningspar. Godt/vondt, svart/hvitt… Må nesten være med, skal det bli noe greie på det.

Publisert i Ting i tiden | Merket med: , , | Leave a Comment »