Anne leser: Hamsun – Redaktør Lynge

I anledning Hamsun-året leser jeg altså Hamsun. Tenkte å begynne på beynnelsen, og det betydde å hoppe over bind 1 av mine samlede romaner fra 1936. Det er nemlig Sult og Mysterier og jeg har så mye annet ulest. Så da er vi i gang med Redaktør Lynge.

Han hadde jeg ikke hørt om før, men Wikipedia hjalp meg, og jeg siterer:

… ble utgitt i 1893. Den var den første av Hamsuns romaner som måtte bestilles i nytt opplag, og det allerede etter én uke. Med Redaktør Lynge går Hamsun bort fra den psykologiske romanen han gjorde seg bemerket med i Sult og Mysterier, og tar i stedet for seg politiske emner.

Hovedpersonen i boken, redaktør Lynge i avisen Gazetten, er en åpenbar karikatur av Olaf Thommessen, som var redaktør i Verdens Gang da boken ble skrevet.

I det eksemplaret Hamsun sendte til sin venn i Bergen, Køhler Olsen, skrev han som dedikasjon: «Dette Arbejde er fra de Dage da jeg mente mig kaldet til at tryte andre.» (Verbet tryte betyr visstnok «å gjøre slutt på».)

Jeg vil vel ikke akkurat si at dette er en klassiker. Dessuten sliter jeg litt med å lese rettskrivingen, lenge siden jeg har forholdt meg til substantiver med store forbokstaver og lange snirklete setninger, merker jeg. (Jeg tror jeg leser for mye krim.)

Det poetiske språket jeg liker så godt hos Hamsun kommer vel heller ikke helt til sin rett her. Men jeg ser tydelig at det er han, det er ingen andre som så euforisk kan beskrive menneskers innbilte genialitet.

Striptease er kultur

Da er det avgjort. Kommuneforlaget har i sin arkivøkkel utgitt i 2007 avgjort at striptease er kultur. En arkivnøkkel er den boka vi slår opp i for å kategorisere og arkivere sakene. Kommunene opererer med to sett: Fellesklassene har tallkoder og brukes på saker om budsjetter og ansettelser og arkivtjenester og sånt. Fagklassene har bokstav og tallkode og brukes på saker om sykehjem, gang- og sykkelstier og skjenkebevillinger og den slags. Fagklasse C har overskriften Kultur og fritid.  Kategori C3 heter Musikk, dans, teater og kino, og under der igjen har vi  kode C36 Ballett og dans. For å hjelpe oss i dette av og til kronglete arbeidet, har Kommuneforlaget et stikkordsregister og en side med kommentarer til hver fagklasse. Der står det svart på hvitt at striptease og diskotek arkiveres under C36. Ergo: Striptease er kultur.

Denne dama her derimot. (NB! Fant linken i en kommentar på kulturkampen.no, og har ikke fått den verifisert. Kan være manipulasjon. Problemet er at det kunne vært sant.)

Flere trekk i forhold til språkutviklingen

Jeg har en idé: Hva om Foretaksregisteret (under Brønnøysundregisterene) fikk seg en språkavdeling? En avdeling av godt kvalifiserte språkmennesker som kvalitetssikret alle navn på bedrifter? Slik at ` og ´ kom riktig vei på riktig ord, for eksempel, slik at ingen cafè fikk etablere seg uten å snu aksenten riktig vei. En avdeling som sørger for at apostrofene kommer der de skal, så vi unngår Preben’s bilverksted. En avdeling som sørger for at bedriftene får stor forbokstav i det første ordet og liten i de andre. Ingen Grukkedalen Vilt og Video der i gården, nei. (Og hvordan slapp forresten det statlige Nasjonale Festningsverk gjennom?) Og når det gjelder ord delings feil? Tja, Preben’s bil verksted ser litt dumt ut. Best å unngå det, ja.

Har Språkrådet noen kompetente medarbeidere å avse? Som et folkeopplysnings- og distriktspolitisk tiltak, f. eks? Det er jo så in å verne om den norske kulturen for tida, så hvorfor ikke begynne med å sniklære folket godt norsk?

Medlemsjuks

Jeg vil rette en takk til Den tvilsomme humanisten. Han gjorde meg oppmerksom på de ikke helt enkle eller forståelige reglene for medlemsskap i Den norske kirke. Det jeg beit meg mest merke i, var denne: “2. Barn anses å høre inn under Den norske kirke fra fødselen såfremt en av foreldrene er medlem.”

Hæh? Ungen er ikke døpt, og det var et bevisst valg. Derfor har jeg gått rundt i den tro at ungen ikke var medlem av Kirka. Jeg var sikker på at unger ble meldt inn i Kirka når de ble døpt. Men de blir ikke meldt inn, det holder at de blir født (noe unger gjerne blir) og at de f. eks har en far som ikke bryr seg så kraftig om Kjerka og ikke gidder å melde seg ut, sjøl om han ikke har noe ønske om å døpe ungen sin.

Jeg ble ganske provosert. Først og fremst syns jeg det er uredelig av Den norske kirke. Reglene som gjelder for alle andre organisasjoner i landet, gjelder altså ikke der. Du er medlem til det motsatte er bevist, så å si. De færreste sjekker om en organisasjon de ønsker/ikke ønsker å være medlem av har regler som strider mot all fornuft. De fleste tenker som meg, at man blir medlem ved å melde seg inn, gjøre noe aktivt.

Ikke rart Den norske kirke har mange medlemmer.

Epilog: Nå har Kirka ett medlem mindre. Etter en aktiv handling fra medlemmets mor.