Frp – zero points

Det er mange grunner til at jeg aldri kommer til å stemme Frp, men en av dem er at jeg av og til lurer på om vi bor i samme land. Vi har rett og slett forskjellig oppfatning av virkeligheten. Som denne debattanten, som jeg fant i Fredrikstad blad:

Frp har vokst noe voldsomt på få år. Grunnen til det er ganske enkelt at landet er på vei utfor stupet.

Hvilket stup? Norge er et av verdens rikeste land, vi har et godt utbygd skolesystem og helsevesen som er tilgjengelig for alle. Til og med fattigdomsgrensa må settes høyere enn i andre land. (Det å være fattig i Norge er noe annet enn å være fattig sør i Europa. Uten at jeg vil bagatellisere forholdene for fattige i Norge) Vi scorer bra på OECDs målinger… De fleste har det alt i alt ganske bra i Norge. Nei Frp, jeg er ikke med dere der.

Frp har også et sterkt fokus på frihet, på friheten til å velge. Det må vel bety at Norge i dag er ganske ufritt? Nope, kjenner meg ikke igjen her heller. Ikke skjønner jeg helt hva de mener alltid heller. Jeg har ikke behov for friheten til å velge i alle sammenhenger, det jeg blir tilbudt er bra. Jeg har forsåvidt gitt fra meg noe av friheten til å velge mellom det eller det ellers like tilbudet, men den valgfriheten ville også gitt meg mye arbeid med å vurdere disse nesten like tilbudene – uten at resultatet ville blitt noe annerledes. Jeg har også gitt fra meg styringen over mine hva skattepenger skal brukes til, men jeg har rett til innsyn i hva de har blitt brukt til. Dessuten bruker jeg veier og andre ting de har vært med på å finansiere hver dag. Det passer meg bra å betale 36% inntektsskatt og kunne benytte meg av velferdstilbudene når jeg eller mann & barn trenger dem, uten å måtte tenke på om jeg har råd. Det gir meg en opplevelse av frihet som f. eks venner i USA ikke har.

Frp har programfestet fritt skolevalg. Ja vel. For det er så ufritt og fælt i dag? Som forelder er jeg selvfølgelig opptatt av at ungen skal gå på en bra skole. I tillegg ønsker jeg at den skolen skal være gratis, ligge noenlunde i nærmiljøet så hun har en trygg og forholdsvis kort skolevei og det er fint om vennene fra skolen også bor i samme område som henne. Det har hun fått fordi kravene til lærernes kompetanse er de samme overalt i den offentlige skolen og fordi hun går på skolen til vi sogner til.

Om jeg vil at ungen skulle gå på en skole i en annen skolekrets, kunne jeg søkt om det. De skolene jeg kjenner til er ganske fleksible der, er det plass, så går det greit. Om jeg ville at hun skulle ha et annet pedagogisk tilbud, står det meg helt fritt å velge det, men det koster litt penger. Ikke så mye som tilbudet faktisk koster riktignok, såkalt private skole er subsidiert av det offentlige. Så hva er problemet?

Problemet, slik jeg oppfatter Frp, er at det finnes gode og dårlige skoler, og at foreldre skal kunne velge de gode skolene. Da har jeg en liten overraskelse: De gode skolene vil stort sett finnes i områder der innbyggerne i gjennomsnitt har høy inntekt, f.eks på Oslo vest. Foreldrenes inntekt virker i skremmende stor grad inn barnas resultater på skolen. (For om de fleste har det rimelig greit her i landet, så er det fremdeles forskjell på folk.) Denne ulikhetenes reproduksjon skulle Aps enhetsskole jevne ut, og der har den feilet. Men det å velge seg bort fra dårlige skoler løser ikke så mange problemer, nei. (Jeg heller mer mot styrking av lærerens rolle og mindre frihet for elevene i klasserommet, og mer vekt på praktiske fag for teori-svake elever. Jeg syns heller ikke noe om å presse alle elever inn i videregående skole, det er bare mer av det samme for de som ikke mestret ungdomsskolen. Med mer)

Ikke er jeg redd for en muslimsk invasjon heller. Og jeg har et noe mer nyansert syn på hva “norsk kultur” er, f .eks vet at den har blitt til gjennom utenlandsk påvirkning. Så, nei Frp og jeg er bare ikke på nett.