Tvilsomme teorier

“Lærer mener Darwin er i ferd med å bli motbevist” melder Dagbladet. (Usedvanlig saklig, informativ og lang tittel til Dagbladet å være, forresten. VG gjør som de pleier og kjører overskriften “Barneskole avviste “Big Bang”-teori.)

Her har vi altså en lærer som har brukt skolens nettsider for å publisere sine private betraktninger, betraktninger som strider imot gjeldende læreplaner og sunn fornuft. Vel, vel. Skolen fjernet innlegget da de ble klar over innholdet, men Dagbladet deler det så gjerne med oss.

Denne lærerens misjon er å fortelle elevene at det finnes mange teorier om universets tilblivelse, og han vil poengtere at de nettopp er teorier, ikke fakta. Dette er en holdning jeg kjenner igjen fra kreasjonister/Intelligent Design-hold: Presenter elever for alternativene og la dem ta stilling selv. På barneskolen. Smart. Dette er en innfallsvinkel man kan bruke på universitetsnivå. På barnetrinnet er det meningsløst. Jeg selv, f. eks, har naturfag kun på gymnas-nivå og er helt ute av stand til å vurdere beviser for den ene eller den andre teorien. Jeg må bare godta f. eks teorien om tyngdekraften.

Jeg syns altså denne læreren er på jordet både faglig og pedagogisk. Jeg vil allikevel ikke nekte ham å mene det han gjør eller å spre sitt skrudde budskap, men anbefaler at han skaffer seg en blogg eller egen hjemmeside i fortsettelsen. Jeg skjønner ikke helt hvorfor han ser det som sin oppgave å skrive en faglig og språklig sett dårlig artikkel om “vitenskap” på skolens nettsider. Om jeg har noen utenomfaglige synspunkter eller egne meninger jeg gjerne vil dele med verden, så bruker jeg andre kanaler enn arbeidsgivers offisielle hjemmesider.

Dagbladet ringer sin venn i nøden, Asbjørn Dyrendal, (nå også førsteamanuensis i Skepsis (!)) og hans reaksjon er veldig forutsigbar. Han ler. Og blir spydig. Den samme reaksjonen Thor Heyerdahl alltid fikk fra akademia. De fikk liksom ikke til å være saklige, de måtte bare drite ham ut. Det er det liten vits i. Disse folka, som underkjenner forskning, gjør så godt de kan og prøver å legge fram “vitenskapelige” bevis eller ditto tankegang, og menigheten deres blir bare sterkere av å bli møtt med hånlatter. Nei, de fortjener ikke å bli tatt på alvor, men det beste er å gjøre det likevel.

Læreren forsvarer seg i Dagbladet:

“Jeg har blitt framstilt som om jeg skulle være mot vitenskap og vitenskaplige fakta, men det er jo det motsatte jeg står for, skriver han i en e-post til Dagbladet.no i kveld og fortsetter: Min hensikt med artikkelen er å fremme kritisk sans i forhold til det som står i lærebøkene.”

Jeg håper han ikke underviser i norsk heller.