Beskrivelser av virkeligheter

Det var Undre som satte det i gang, men det er egentlig noe jeg har tenkt på innimellom. Undre undret seg over at det fantes en statsråd hun ikke visste noe om, en som fikk får særlig mediedekning, nemlig fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys. (Jeg vet godt hvem hun er, departementet hennes driver med mye vi arkivarer må vite noe om.) Konklusjonen i kommentarfeltet ble at Røys var for flink, hun gjorde jobben bra, og da var det jo ingen ting for tabloidene å skrive om.

Artig poeng, ikke sant? Men hva om vi trekker det litt videre: Hvordan ville vi oppfattet verden og landet vårt, hvordan ville det politiske landskapet sett ut, om mediene fokuserte på det som var bra, det som faktisk fungerte? Om de fokuserte på antallet behandlede pasienter, på den innsatsen og gode jobben det godt kvalifiserte og kompetente personalet i barnehager, sykehus, skoler og sykehjem gjorde. På all den forskningen som drives på alle fagfelter og nivåer, på all nyskaping i arbeidslivet, på det store spekteret av kulturaktiviteter og alle de positive ringvirkningene de får for alle slags mennesker. Om de fokuserte på alle mulighetene og ressursene innbyggerne i dette landet har. Ville vi tenkt litt annerledes da?

Nå ønsker jeg meg ikke medier som i endel andre land jeg har besøkt. Det blir lett komisk. I alle fall halvparten av avisenes forsider og TV-nyhetene dreier seg om statsoverhodets gjøren og laden, og kritiske spørsmål stilles ikke. Men en mellomting? Medier som rapporterte om stoda i et av verdens rikeste land, med en av verdens høyeste leverstandarder, der det meste stort sett går veldig bra? Ville vi vært en nasjon av sytere da?