En liten hilsen til David Irving

David Irvings mest kjente løgn er at nazistene muligens kan ha drept mange jøder, men at Hitler i så fall ikke visste noe om det. Lewis Chester og Gitta Sereny dissekerte og slaktet boka hans, Hitler’s War, i Sunday Times den 10 juli 1977.

 

Et par dager seinere fikk Sereny et brev – fra Albert Speer, Hitlers sjefsarkitekt og rustningsminister. Han satt 20 år i Spandau og brukte tida der og resten av sitt liv til å prøve å forstå hva han hadde gjort og hvorfor.

“He felt he had to write, he said, to express his appreciation of the manner in which we had approached the subject. It was “ludicrous”, he wrote, for anyone to claim that this could have been anyone’s idea but Hitler’s. “It shows a profound ignorance of the nature of Hitler’s Germany, in which nothing of any magnitude could conceivably happen, not only without his knowledge, but without his orders.” The fact that there was no documentary evidence of such a Führer command meant nothing, he said. He knew from ample personal experience that many of Hitler’s most critical orders wew issued only verbally.

“From the historical point of view”, he wrote, “the matter has now, thanks to your exposé, been dealt with. Nonetheless, unfortunately, Irving has provided fodder for the abominable efforts of those whose one aim is to create a new “War-guilt-lie”, as it was called after 1918, in order to yet again to deceive the German people. It appals me.”

Sereny siterer brevet hans i boka ”Albert Speer: His Battle with Truth” fra 1995. Der han hun intervjuet både Speer selv og familien hans og en masse mennesker fra Speers og Hitlers omgangskrets og lest en imponerende mengde litteratur, bl.a mange erindringsbøker av store og små nazister. Speers utsagn blir ikke stående alene (uten at jeg finner dem igjen akkurat nå. Boka er på bare ca 700 sider…) Så jeg vet ikke jeg. Irving kan jo godt ta en tur til Lillehammer og snakke om sitt sannhetsbegrep, men i denne saken tror nok jeg holder en knapp på Speer.

Hunter

Jeg sliter litt med Kodenavn Hunter på NRK1. Hvorfor må de snakke så … unaturlig? Så mekanisk? Så …teit? Alle snakker i lange, fullstendige bokmåls-setninger pakka med nyttig informasjon. Og når jeg sier bokmål, så mener jeg bokmål, altså skriftlig østlandsk. Med noen hederlige dialekt-unntak, som dessverre også er pålagt å snerre ut de samme lange, fullstendige setningene. Folk snakker jo ikke sånn! Dette er noen av landets fremste skuespillere, så hva er problemet? Svar: Manus. Replikkene i manus. Eller hva skal man si om den ellers troverdige skurken og nordlendingen Rudi (Kim Sørensen) som lirer av seg “Det foreligger en kontrakt på hauet ditt”. Foreligge? I daglig tale? I en trussel? Hallo?

Jeg sliter litt ekstra, for jeg trodde vi var ferdige med de oppstylta dialogene i norsk film og TV. Himmelblå var f. eks ikke sånn i det hele tatt. Skuespillerne var ikke A-laget, de fleste var bare halvkjente for meg, eller helt ukjente. (Dvs, jeg har vært fan av Line Verndal siden Nissene på låven, så jeg oppfordrer norsk film/TV/teater til å gi den dama mer å gjøre!) Dette B-laget av norske skuespillere snakket sin egen dialekt, brukte muntlig, troverdig språk og spilte fletta av A-laget i Hunter. Jeg går rett og slett ut fra at både manus og skuespillere var bedre i Himmelblå.

Nå syns jeg den tredje episoden var litt bedre enn de første, til tross for Rudis “trussel”. Enten har jeg vent meg til teaaaater-språket deres, eller så er det faktisk bedre manus i den episoden. Så jeg venter i spenning på neste. Ikke like sikker på om Kjetil S. Østli i A-magasinet mener det samme: “Nå venter jeg på det første samleiet: “Politimann: Jeg fører den inn, jeg fører den sakte ut. Kvinne: Mottatt: Jeg nyter, men avventer situasjonen.”"

Cup er cup

Nå har jo ikke jeg greie på fotball, men er det ikke en anelse ydmykende å spille i gulldrakter fordi en har vunnet serien – og så bli grisebanka i cupfinalen?