Min første tegneseriekjærlighet

De fleste menn jeg kjenner som var gutter på 70-tallet har Månestråle som sin første tegneseriekjærlighet. Det er liksom ingen over, ingen ved siden. Kvinner jeg kjenner som var jenter på 70-tallet har liksom ikke det forholdet til tegneserier. Trodde jeg. En uhøytydelig spørreundersøkelse blant kvinnelige bekjentskaper ga imidlertid flere panegyriske beskrivelser av tirsdagene, når de nye bladene kom, og avslørte at Sølvpilen var den absolutt største helten. Unntatt for meg, da. Min første tegneseriekjærlighet var Kaptein Mark.

Da jeg prøvde å finne ut mer om min helt, dumpet jeg borti en quiz i Aftenposten om “Tegneseriefigurer (sterkt 70 og 80 talls inspirert)”. Jeg fikk 18 poeng av 25 mulige og attesten: “Nachspielet med deg når vi har gjort oss ferdig med Deep Purple og Arsenals lagoppstillinger rundt 1980 tegner til å bli riktig hyggelig”. Dette var med andre ord en quiz for gutter. Men det var liksom litt sånn, tegneserier var en guttegreie. Og som undersøkelsen min viste, interessen var der, vi snakket bare aldri om det. Jeg trodde jeg var unik. Jeg hadde en onkel i Hjemmet og leste Tempo da jeg var seks.

Kaptein Mark var i Præriebladet. Mulig han var i egne hefter og, uansett har jeg ikke noe av det idag. Min helt sloss sammen med Ontario-ulvene mot rødjakkene i den engelske hær i Canada, mot slutten av 1700-tallet. Serien ble tegnet av et serieskaper-kollektiv som kalte seg Esse Gesse, Som i alle tegneserier av det slaget, (OK, som i Sølvpilen, da) hadde han to kompiser, en tjukk og en tynn, hhv. Mr. Bluff og Triste Gufas, og en usannsynlig stygg hund, Flok. Han hadde en blond kjæreste, Betty, men henne kunne jeg symptomatisk nok ikke huske noe særlig av.

Researchen viste at dette er stort i Tyrkia, og dette bildet fant jeg der:
Il Tyrkia heter han Kaptein Swing og i opprinnelseslandet Italia Il commandante Mark. Kaptein Mark er ikke kaptein Miki! Det er mange som tror det, nemlig. Og Triste Gufas har gått inn som et uttrykk i det norske språk. Kult!

Ved en seinere anledning kan jeg jo skrive mer om tegneseriehelter og -kjærligheter, som Løytnant Blueberry eller Bernhard Prince. Eller racerkjørerne Mark og Steve (uttales rett fram, tenk!) i Valiant-teamet. Hm. Vi snakker ikke akkurat fotformsko, myke verdier og i takt med sin feminine side her. Tegneseriene på 70-tallet var ikke nødvendigvis i takt med tida