Det enkle liv og de enkle mennesker

Anders Heger har kalt Frp formynderparti i sin kommentar i Dagsavisen, og Frp-sympatisører iler til. (Jeg lurer litt på om det er organisert, de fyller kommentarfeltene hos Dagsavisen nå om dagen, men på den annen side skriver avisen ganske mye om Frp. Ikke alt er like bra.)

Frps formynderi består i å forvalte folk flests smak. Frp vet jo som kjent hva folk vil ha. Uten at de dermed gidder å forklare oss hva de mener med f. eks elitekultur. Men det er noe annet som er mitt ærend i dag. Er Frpere enkle mennesker? Hver gang generalsekretær Geir A. Mo ytrer seg syns jeg han avslører seg som en enkel mann. Han er bare opptatt av enkeltsaker og tillegger folk ganske enkle motiver. Han mener f. eks at Dagsavisen bare skriver stygt om Frp fordi partiet vil fjerne pressestøtten og dermed avisen. (I tillegg avslører han at ikke helt har oversikt over emnene “pressestøtte” og “media i Norge”, men det kan vi ta en annen gang. ) En av Frp-kommentatorene til Hegers innlegg sier det sånn:

Heger bør spørre seg om ikke dette allikevel er tilfredsstillende for et folk, der velgere finner ut av hvilke partier de ønsker å støtte basert på enkeltsaker. Enkeltsaker, Heger. De samme enkelte sakene som andre partier fremmer, og deres velgere identifiserer seg med.

Jeg tenker ikke sånn i det hele tatt. Og jeg tror jeg tilhører folk flest der. Og jeg tror ikke dette er et høyre-venstre spørsmål, heller. Men jeg tror absolutt at dette er en tankegang som blir mer og mer vanlig.

De fleste av oss tenker (fortsatt) på flere saker av gangen, saker som henger sammen, og vi tenker ikke bare på oss sjøl og vår egen situasjon. Frps politikk ville ikke få så store konsekvenser for meg personlig, ikke sånn som min situasjon er nå. Økonomien min kan takle økte utgifter til kulturtilbud som kinobilletter og til helsetjenester, og billig bensin og sprit ville ikke hatt så stor betydning.

So what? For det første tenker jeg på at ikke alle er i min situasjon. Det er ikke bare jeg som bor i dette landet. For det andre tenker jeg på landets økonomi, på de store sammenhengene. Tåler vi å bruke opp oljepengene på veier? Når oljen er slutt er også oljefondet tomt, siden det stort sett er investert i oljeavhengige foretak. For det tredje tenker jeg på miljøet. Vil jeg at hummeren skal utryddes fordi fisket ikke strammes inn, at byene skal kveles av forurensing fra biler?

Med min tankegang er Frp et skikkelig dårlig alternativ.

(Åse Schmidt kan forresten være ganske morsom. Hun er redd prisen på hummer vil stige hvis det fiskes mindre enn i dag. Åse – det kalles markedsmekanismer. Tilbud og etterspørsel, you know? Men det er klart, det er mye lurere å fiske masse for å holde prisene nede – helt til det er tomt.)