Tilleggsopplysninger fra Aftenposten

Aftenposten kan i dag melde at norske oppdagelsesreisende (fins de ennå?) har funnet spor etter norrøn bosetning på sørspissen av Grønland.

Det var først og fremst bønder som slo seg ned, men skriftlige kilder forteller at vikingene i tillegg til å overleve, hadde et annet motiv for å slå seg ned – nemlig økonomisk gevinst.

OK, så vet vi det: Bønder tjener ikke penger, de bare overlever. Er det Aftenpostens innlegg i WTO-debatten?

Bloggere – en del av en lang europeisk tradisjon

Siste Dag og tid bringer et intervju (ikke på nett) med litteraturviter/pressehistoriker Anja Nøding om Aasmund O. Vinjes enmannsavis Dølen. Dølen har 150-års jubileum i år, hvis noen skulle komme på ideen om å feire verk istedenfor mann/kvinne.

I Dølen skreiv Vinje om det som falt ham inn, om stort og smått og i mange sjangre, men alltid på landsmål:

Gjennom Dølen viser han i praksis korleis det nye målet til venen Ivar Aasen eignar seg for dikt, forteljingar, essay, parodiar, reportasjar, litteraturkritikk og artiklar.

Og han skreiv ofte om seg sjøl. Om det sier Nøding:

Dette er heilt klart eit ledd i norsk og europeisk pressetradisjon. På mange måtar er den moderne subjektive stilen ei tilbakevending til ein førmoderne stil – slik ein skreiv før pressa fekk eit ideal om vasstette skott mellom fakta og fiksjon, tru på objektive skildringar og profesjonsskille mellom forfattarar og journalistar.

Hadde Vinje levd i dag, ville han blogget!

I alle fall fikk jeg en påminning om leselista for i sommer, den inneholdt et utdrag av Dølens Greatest Hits, så å si, nemlig Ferdaminni frå sumaren 1860. Jeg må bare få satt opp alle bokhyllene i det nye huset først (er kanskje halvveis) og så må jeg finne igjen boka. Akkurat nå er det vanskeligere enn å skrive seg inn i en lang litterær tradisjon.

Alt blir bedre med Frp

I alle fall blir det enklere, særlig i kulturlivet. Det blir mye du slipper å tenke på og du får ikke så mye å velge mellom. Kino, f.eks. De fleste steder vil det ikke bli noen kino, så da var det problemet løst. Der det vil finnes kino, antakeligvis bare i de største byene, vil det heller ikke være så mange filmer å velge mellom, så da slipper du å stå der og lide valgets kval. Dessverre må du fortsatt velge mellom mange DVDer i alle sjappene du er innom, men det er håp om en viss forenkling av utvalget der også.

Det er noe annet du slipper også, og det er å bli overrasket. Alle kulturtilbud vil inneholde det vante, det trygge, det du kjenner fra før. For noen av oss dreier kultur seg ofte om nettopp overraskelser, om å oppleve noe vi aldri har opplevd før, om å bli helt satt ut og la seg begeistre, men det er klart, det kan jo være litt slitsomt i lengden. Godt vi slipper det, da.

Årsaken heter “markedskreftene”. Når markedet skal styre kulturlivet i en land med ca 4,5 mill konsumenter kan en ikke tillate seg å ta noen sjanser. Kinofilmer, der slikt finnes, må være amerikanske block-busters med sikker inntjening. Filmer om pingviner, drageløpere og annet sært får filmklubber ta seg av, om de klarer å finne penger. Frp vil nemlig bare gi folket det de vil ha.

Jeg er ikke så redd for det kompliserte, jeg. Og jeg er skeptisk til begrepet «det folk vil ha». Hvem er “folk”? Og hvordan vet noen hva “folk” vil ha og ikke ha? Hvis vi aldri blir utsatt for noe vi aldri har hørt eller sett før, hvordan skal vi da på forhånd vite at vi ikke liker det? Hvorfor skal overraskelser være så skummelt?

Før i verden ble kunst til fordi makthaverne brukte den for å fremheve seg selv. Nåtidas maktmennesker med markeringsbehov begrenser seg til arkitekter og håndverkere framfor f. eks kunstmalere eller musikere. Det er ikke gitt at ettertida vil få like stort utbytte av guidede turer mellom hyttepalassene i Trysil eller Hafjell som av en tur til Louvre eller Det sixtinske kapell. Det meste i disse museene er nemlig bestillingsverk, det er bare de siste hundre åra eller så at kunstere har lagd kunst for kunstens skyld – og av og til truffet blink. Dessverre har treffet ofte skjedd litt for seint til at kunsterne selv fikk noe glede av det, men det ligger i markedets natur – det svinger. Da er det greit at noen sørger for at produksjonen kan opprettholdes, sånn at få eller mange (man vet jo aldri) kan ha glede av den mens den skapes og mange kan ha glede av den i århundrene etterpå.

Jeg syns det er helt greit at skattepengene mine går til sånt. Sammenliknet med hvor mye av skattekronene mine som går til et helsetilbud jeg kanskje aldri vil få bruk for, eller til en vei jeg aldri kommer til å kjøre på eller til forsvar mot en kanskje innbilt fiende, så er en engangsforeteelse som et nytt operabygg bare blåbær. Dessuten kan det jo hende jeg syns det er greit at andre får glede av mine skattekroner til nettopp slike ting. Men jeg er jo en sånn sosialistfeministtrygdesnylterjævelosv som foretrekker et samfunn for de mange.

Jeg har altså lest Dagsavisens intervju med Ulf Erik Knudsen. Det er triste greier. “Kulturrådet og folkene på Kunstnernes Hus tror de er mye smartere enn folk flest til å definere hva som er bra kultur” sier han, men han vil ikke definere hva som er elitekultur. “..når man ser den, så vet man hva det er.” Eh, akkurat ja. Jeg skal holde meg for god til å si noe om hvem som er smarte sånn generelt og hvem som ikke er det, men jeg begynner å skjønne hvorfor ting bør bli enklere med Frp.

En annen Frper som vil gjøre livet enklere for oss, er Per Sandberg. Bedre veistandard vil føre til færre ulykker, mener han. “Selv om man kjører av veien fordi man har snakket i mobilen eller er rusa, bør Norge ha så gode veier at man kan overleve”, klarer han å si til Dagsavisen. Jeg som trodde Frp var opptatt av at folk skulle ta ansvar for egne valg og ikke skulle få puter sydd under armene på seg. Så dum kan man bli. Nei, de vil sy puter langs autovernet, sånn at ingen trenger å ta ansvar for f. eks egen uvettig kjøring.