Det blåser på toppene og jeg er en frossenpinn

Jeg kan nok ikke gå inn i politikken på toppnivå, nei. For det første er jeg kvinne og må være enda mer perfekt enn enn en mannlig politiker, og så har jeg jo en parkeringsbot fra 1993 eller noe sånn. Og hvis noen spurte meg, f.eks kritiske media som skal granske viktige samfunnsforhold, så ville jeg jo sagt at “Jo, jeg fikk en bot den gangen, jeg så meg ikke ordentlig rundt, jeg la ikke merke til skiltet og gikk min vei, og så fikk jeg bot. Men den er betalt, altså.”

Men så kan det jo hende at de sier “Du lyver! Du har fått flere bøter og de har til og med gått til inkasso! Hvordan skal vi kunne stole på en statsråd som lyver og ikke har orden i økonomien sin?!!”

Og så måtte jeg jo tenkt meg om, og så ville jeg jo huske på at den gamle bilen vår sto på meg mens det stort sett var gubben som kjørte den, og han får jo parkeringsbøter støtt, og har som prinsipp at han ikke betaler til private parkeringsselskaper og får masse inkasso-varsler, som jeg av og til betaler fordi det ikke er tvil om at han parkerte feil og dessuten liker jeg ikke inkasso-varsler i mitt navn. Og da ser det jo ut som om jeg lyver, for bøtene er sendt eier av bilen, altså meg, selv om det er noen andre som har kjørt, ikke sant?

Den nye bilen står på han, altså, det var jeg helt klar på. Men det hjelper vel ikke hvis jeg blir statsråd og den fjerde statsmakt er seg sitt ansvar bevisst og får noen i offentlig forvaltning, parkeringsetaten f. eks, eller kredittselskaper, til å “glemme” taushetsplikten sin mot et lite honorar og finner ut av dette her og da er løpet kjørt, ass.

Nei, statsråd er nok ikke noe for meg. Ikke har jeg noe spesielt program eller politiske vyer heller, men de er det jo uansett ingen som bryr seg om,

Hulkeblogging

Reidar Spigseth i Dagsavisen har sett den nye Hulken-filmen og vil gjerne vise at han vet mye om blogger. Han var først ute, faktisk. Med å oppdage Hulken-bloggen. Den er ukjent for meg, men Spigseth kan fortelle meg at den uansett ikke er morsom lenger:

I dag er incrediblehulk.blogspot.com så godt som død, og det er årevis siden Hulk var morsom. I stedet har vi fått en horde av bloggere som skriver ørkesløst selvopptatt med meninger om mangt, som om Hulk ikke var der lenge før dem.

Vet dere, jeg syns det er barnslig. Hulken er jo den eneste bloggeren av betydning, liksom, og det finnes ingen andre. For dette vet vår mann mye om. Nå driver forresten mannen med Hulke-bloggen med tulleblogger:

Disse tullebloggene er likevel mer interessant en mengden av norske bloggere som prøver å gjøre inntrykk ved å fortelle om sexlivet sitt eller komme med hatske angrep på den nye ekteskapsloven.

Da bloggingen tok av ble det sagt også her i landet at menigmanns ytringer på nett ville utfordre etablerte medier. Problemet er at norske bloggere ikke akkurat er Matt Drudge, den politiske sladderbloggeren som i 1998 avslørte Bill Clintons affære med Monica Lewinsky.

Har han sett etter? Dag Solstad gadd ikke sjekke, noen hadde fortalt ham at det var mye dårlig, og da nøyde han seg med det. Men han var i det minste ærlig, Spigseth later som om han vet.

Rart med det, men både blogger, aviser, magasiner, fanziner mmm inneholder intelligent stoff om alle mulige interessante emner. Dessuten inneholder de tull, vrøvl, uinteressante artikler, uopplyste kommentarer osv. Som i Dagsavisen f.eks.
Men da er det bare å hoppe videre etter at man har irritert seg litt, og finne fram til det intelligente stoffet. Det finnes jo. Både på skjerm og papir. Noen av det er til og med uten skrivefeil, Spigseth.