Seminarhelvetet II

Seminaret fortsetter med litt popularisert, evt tabloidisert, medisinsk vitenskap (hjernevinningene går i slake bølger, vår oppmerksomhet går i bratte kurver, hjernetrådene er to km lange), etterfulgt av litt fysiske øvelser for å la de to synkroniseres. (Eh…)

Dermed bærer det ut to og to, der den ene leder den andre som holder øynene lukket rundt i gangene, og så bytter vi rolle. Festlig innslag med mye latter og fnising. Og så er spørsmålet: “Hva følte dere nå?” Vi jobber med sinnsstemninger, må vite.

Så skal det bli flere øvelser. Vi deles i grupper på tre der alle får forskjellige oppgaver som er ukjente for de andre. Jeg har meldt meg først (faen!) og må dra i gang et intervju av de to andre om ferieminner. (Æh…) Den ene har fått i oppgave å være negativ og distrahere, og det gjennomskuer jeg såpass raskt og blir såpass sur at hele opplegget detter i dass. Jeg ønsker hele tida at jeg tar feil, at de kule gutta vil avsløre et snedig opplegg og at det skal være bra. Men nei, jeg er havnet i seminarhelvetet.

For å understreke dette med sinnsstemninger ser vi en scene fra en populær film for å se hvor flink regissøren er til å skape stemninger (og hvor flinke gutta er til å ødelegge den når de ikke å behersker PCen de bruker.) Og så snakker vi litt om samspill og grensesetting i jobbsammenheng. Den store kule gutten illustrerer dette ved å dytte den lille kule gutten i veggen. Her er det flere gode eksempler man kunne brukt fra dagsaktuelle saker, men da måtte jo gutta lest noe annet enn svindelkonsulentbyråenes aksjekurser, så det utgår.

Så kommer vi til rosinen i pølsa: Hver deltaker får en konvolutt med et kort og beskjed om å handle gave til den personen som det står i kortet pluss en CD vi liker spesielt godt. I kortet ligger også 500,- kroner. (Ikke rart kurset er dyrt)

Off you go! Middag klokka ni! Og etter middag er det, hold dere fast! Rollespill! Jippi.

Det blir drosje til nærmeste kjøpesenter, litt akkedering (øvelsen skal også brukes for at folk skal klare å bli enige om ting og avtale ting, ikke sant? Samarbeid, ikke sant?), så litt sjokk-shopping, pølse på Narvesen (det er nemlig ikke lagt opp til matservering mellom lunsj klokka ett og middag klokka ni) og drosje tilbake igjen.

Mens de andre jobber med rollespill-framføringene sine trekker jeg meg mektig irritert tilbake til rommet mitt for å få litt alenetid. Klokka er nå godt over normalarbeidstid, uten at det ser ut til å plage andre enn meg. At seminar- opplegget også har vist seg å være mer eller mindre blottet for innhold ser heller ikke ut til å plage andre enn meg.

Fortsettelse følger.