Fahrenheit 451

Det begynte vel med at Haugen Bok reklamerte for den nye utgaven av Hamsuns samlede. Det finnes to tidligere utgaver, og i reklamen sto det at den siste ble gitt ut ikke så lenge etter krigen og at den solgte i bare 50 eksemplarer.

Jeg løp bort i bokhylla for å sjekke de samlede romaner jeg har arvet fra mine besteforeldre, men den utgaven viste seg å være den første utgaven fra 1936. (Med original rettskriving, den nye er modernisert, nemlig.)

Jeg nevnte dette for min mor. ”Ja, jeg vet at den utgaven er fra før krigen, for far sa at da andre begynte å brenne Hamsun-bøker under krigen så ville ikke…”
”Hæ!” nærmest ropte jeg. ”Brente folk bøker under krigen?”
Ja, endel brente Hamsuns bøker, men der var far opptatt av at han likte bøkene så godt og fortsatte med det selv om han også ble fryktelig skuffet over Hamsun og sånn da.”
”Men de brente bøker!” Jeg kom ikke over dette her. ”Jeg mener, nazistene brente bøker, det er liksom et av de sterkeste symbolene på undertrykkelsen de drev med. De som brenner bøker, vil en dag brenne mennesker, eller hvordan det nå var.” Moren min mente også at det ikke bare var i hennes hjemtrakter bokbrenningen skjedde, forresten.

Jeg var rystet og det er jeg ennå. Mens Norge led under nazistenes okkupasjon og deres undertrykkelse av kultur/kunst/ånd/den frie tanke mmm. brente gode nordmenn verker av en Nobelprisvinner i litteratur. Så vet vi det.

Tid for konspirasjoner

Jeg er litt i det konspiratoriske hjørnet for tida. Mulig det har noe med Øystein Sørensens bok å gjøre, eller så er det bare fordi jeg har lest for mye Dagbladet på nett (man betaler da ikke for skiten) eller så er det bare alle de helt aldeles for jævlige forsidene som har fått meg dit. Jeg syns liksom det skal være en forskjell på VG og Dagbladet, og at VG skal være hakket verre. Så da Dagbladet smurte Madeleine over hele forsida med overskriften “Drept av mor” var jeg sikker på at jeg så feil.

I alle fall, min konspirasjonsteori er denne: Anne Asheim tok jobben som sjefredaktør i Dagbladet for å kjøre avisen i grøfta. Noen annen forklaring finner jeg ikke.

Jeg tror også at Kristine Moody var en del av denne masterplan. Noen kom opp med den geniale ideen å starte et magasin som var et Ny Tid light, og Moodys jobb var å sørge for at det ble et pengesluk for Orkla Media. Det klarte hun fint. Jeg er ikke sikker på hvor mye Moody personlig egentlig fikk ut av dette, så det kan hende hun ble lurt. Det er mulig hun trodde det å være uspiselig var det samme som å være politisk ukorrekt og at det i seg selv var en salgbar idé.

Så er spørsmålet hvem som står bak. Det mest nærliggende er selvfølgelig Schibsted-konsernet som vil kvitte seg med VG light, aka Dagbladet, en gang for alle. Allerede på slutten av åtti-tallet, da “Surfers do it standing”-typen vitser florterte, hette det at “Dagbladet gjør det med dårlig samvittighet”. Jeg antar at Schibsted har tatt kontakt med Anne Aasheim for å få henne til å søke sjefsjobben i Dagbladet og tilbudt henne en fet jobb i konsernet når jobben var gjort. Det kan være nært forestående.

Jeg er åpen for innspill her, teorien er litt tynn og jeg vil gjerne har litt mer spektakulære ingredienser. Hvor kan jeg dytte inn Illuminati f. eks? Kanskje Anne Aasheim selv har en genial plan som jeg ikke ser?

Jeg tror i alle fall at vi kommer til å få flere gode eksempler på at jeg må være inne på noe i tida som kommer.