Så vet jeg det

Det har irritert meg lenge at jeg ikke visste hvilke herremenn som sang/spilte en litt halvgammel låt kalt Would I lie to you. (Eurythmics har også en ved det navnet, men den er bra, denne er bare teit.) Her om dagen fant jeg tilfeldigvis ut at det er en duo kalt Charlie & Eddy og at de også finnes på youtube.

Jeg forundres like mye over teksten hver gang. Jeg mener: “Would I lie to you baby yeah”? Ja, ville du juge, eller ville du ikke, sa du? Bestem deg!

Så da var mysteriet løst og jeg har fått den idiotiske låta på hjernen igjen.

NAVet i livet

Det var tverrpolitisk enighet (så vidt jeg husker) om å samle alle trygdeytelser og sosiale tjenester under ett tak, eller bak en felles dør. Brukerne skulle gå inn den døra, uavhengig av hva slags hjelp de trengte. En udiskutabelt god idé.

Men det ble ikke helt sånn, kan du si. For bak den døra rådet det kaos, og ingen så ut til å være i stand til å gjøre noe med det. Isteden sa de til Stortinget at det gikk greit.

Vi på arkivet hadde den tvilsomme gleden av følge etableringen av det lokale NAV-kontoret i kommunen vår. Vi var rystet. Gikk det virkelig an? Å sette i gang et så stort prosjekt uten å ha arkivsystemer på plass? Og det fantes ikke noe sentralt heller? Det skulle ikke komme sånne systemer før i 2011?
Kødder dere?

Dessuten trodde i alle fall jeg at NAV var en ny statlig etat. Men nei. Trygd og aetat er statlig, sosialen er kommunal. Det vil si at NAV ikke er en enhetlig etat. De har to herrer i hver kommune, to pengesekker, to lønnsnivåer (jobb i staten er jevnt over bedre betalt enn i kommunen), to arkiv/saksbehandlingssystemer…

Eller forresten, de har mange arkiv/saksbehandlingssystemer. Veldig mange. For å klargjøre hvor ille det egentlig står til, sakser jeg fra MEMU Mennesker og muligheter 04/09: Internmagasin for NAV.

Summen av NAVs største saksbehandlingssystemer, støttesystemer og administrative systemer kan ta pusten fra de fleste: Infotrygd, Arena, BISYS, ELIN, Oppdragssystemet, Utbetalingsreskontroen (UR), Personkortet, PESYS, GOSYS, ATK, Frikort, AA-registreret, Rettskildene, SIV, Skjemasys, Ebeasys, SOCIO, Acos Sosial, Visma Velferd, Outlook, Office-produktene, Kompetanseverktøy, Ephorte, MinTId, Agresso, Navet, nav@no og andre internettsteder. I tillegg bruker NAV-medarbeidere daglig en mengde andre applikasjoner, komponenter og støttesystemer som bygger opp under de største saksbehandlingssystemene.

Og her ser jeg med en gang at det mangler et par. Trivelig sted bak den felles døra, gitt! Må være en enkel jobb å hjelpe folk i nød med så mange fine systemer – NOT. For som en ansatt sier det til MEMU:

En dag hadde vi tolv systemer oppe samtidig for å betjene én og samme bruker, forteller Lisbeth Haugen ved NAV Stokke.

I tillegg har de saksmapper på papir. To sett. Og noen ganger folk til å arkivere dem. (Ikke alle som syns de trenger arkivarer.) For det var jo aldri noe problem at papirer forsvant eller beveget seg litt for langsomt fra et kontor til et annet? Så hvorfor skanne disse papirene i en elektronisk saksmappe (sånn kommuner og statlige etater gjør med sine vanlige arkiver), sånn at de for brukerne så viktige papirer alltid var samlet på ett sted når saksbehandler trengte dem? Herregud, det blir jo bare et datasystem til.

Men noe skjer:

Vi jobber med å skape en felles overbygning som gjør at verken brukere eller anatte merker systemene som ligger bak, sier IKT-direktør Nina Aulie

Nå jobber de seriøst med IKT-løsninger. Nå. I 2009. Jeg syns det sier noe om fokus ved oppstarten av NAV-reformen. Eller, hadde de noe fokus? Unntatt på den derre døra, da.

Tversover har skrevet innsiktsfullt om dette.

Jesus og Judas på teater

Anmelderen i Dagsavisen ble tydeligvis overrasket over Jesus Christ Superstar på Det norske teateret, det var jo Judas som stjal showet! Jeg har aldri sett musikalen live, men jeg har sett filmen. Der er det Judas som er hovedperson. I alle fall er han den mest interessant karakteren. Jesus er en airhead som virrer rundt og skal fullføre sitt store prosjekt, Judas er en overbevist og svoren tilhenger med noe mer bakkekontakt. Og han har det vondt! Hva i all verden er det Guds sønn holder på med? Dette må jo gå gæern’t! Og en av mine favoritter: Hvorfor komme akkurat nå? “Israel in 4 B.C. had no mass communication”.

Poenget er at historien om Jesus ville vært kjedelig uten Judas. Enda en som dør fordi han utfordrer korrupte makthavere, lissom. Gjesp. Det er først når vi får inn en sviker fra egne rekker at det blir drama! Ved å gi Judas mer plass, får vi en mye større og mer spennende fortelling. Tvil, tro, svik, anger – her dukker vi ned i menneskets dypeste avgrunner. En fortelling av bibelske proposjoner, så å si. (Akkompagnert av veldig ubibelsk rock, signert Andrew Lloyd Webber, av alle.) Vel, dikotomier, pleier vi å kalle det i kunsten, motsetningspar. Godt/vondt, svart/hvitt… Må nesten være med, skal det bli noe greie på det.

Anne leser: Hamsun – Redaktør Lynge

I anledning Hamsun-året leser jeg altså Hamsun. Tenkte å begynne på beynnelsen, og det betydde å hoppe over bind 1 av mine samlede romaner fra 1936. Det er nemlig Sult og Mysterier og jeg har så mye annet ulest. Så da er vi i gang med Redaktør Lynge.

Han hadde jeg ikke hørt om før, men Wikipedia hjalp meg, og jeg siterer:

… ble utgitt i 1893. Den var den første av Hamsuns romaner som måtte bestilles i nytt opplag, og det allerede etter én uke. Med Redaktør Lynge går Hamsun bort fra den psykologiske romanen han gjorde seg bemerket med i Sult og Mysterier, og tar i stedet for seg politiske emner.

Hovedpersonen i boken, redaktør Lynge i avisen Gazetten, er en åpenbar karikatur av Olaf Thommessen, som var redaktør i Verdens Gang da boken ble skrevet.

I det eksemplaret Hamsun sendte til sin venn i Bergen, Køhler Olsen, skrev han som dedikasjon: «Dette Arbejde er fra de Dage da jeg mente mig kaldet til at tryte andre.» (Verbet tryte betyr visstnok «å gjøre slutt på».)

Jeg vil vel ikke akkurat si at dette er en klassiker. Dessuten sliter jeg litt med å lese rettskrivingen, lenge siden jeg har forholdt meg til substantiver med store forbokstaver og lange snirklete setninger, merker jeg. (Jeg tror jeg leser for mye krim.)

Det poetiske språket jeg liker så godt hos Hamsun kommer vel heller ikke helt til sin rett her. Men jeg ser tydelig at det er han, det er ingen andre som så euforisk kan beskrive menneskers innbilte genialitet.

Striptease er kultur

Da er det avgjort. Kommuneforlaget har i sin arkivøkkel utgitt i 2007 avgjort at striptease er kultur. En arkivnøkkel er den boka vi slår opp i for å kategorisere og arkivere sakene. Kommunene opererer med to sett: Fellesklassene har tallkoder og brukes på saker om budsjetter og ansettelser og arkivtjenester og sånt. Fagklassene har bokstav og tallkode og brukes på saker om sykehjem, gang- og sykkelstier og skjenkebevillinger og den slags. Fagklasse C har overskriften Kultur og fritid.  Kategori C3 heter Musikk, dans, teater og kino, og under der igjen har vi  kode C36 Ballett og dans. For å hjelpe oss i dette av og til kronglete arbeidet, har Kommuneforlaget et stikkordsregister og en side med kommentarer til hver fagklasse. Der står det svart på hvitt at striptease og diskotek arkiveres under C36. Ergo: Striptease er kultur.

Denne dama her derimot. (NB! Fant linken i en kommentar på kulturkampen.no, og har ikke fått den verifisert. Kan være manipulasjon. Problemet er at det kunne vært sant.)

Flere trekk i forhold til språkutviklingen

Jeg har en idé: Hva om Foretaksregisteret (under Brønnøysundregisterene) fikk seg en språkavdeling? En avdeling av godt kvalifiserte språkmennesker som kvalitetssikret alle navn på bedrifter? Slik at ` og ´ kom riktig vei på riktig ord, for eksempel, slik at ingen cafè fikk etablere seg uten å snu aksenten riktig vei. En avdeling som sørger for at apostrofene kommer der de skal, så vi unngår Preben’s bilverksted. En avdeling som sørger for at bedriftene får stor forbokstav i det første ordet og liten i de andre. Ingen Grukkedalen Vilt og Video der i gården, nei. (Og hvordan slapp forresten det statlige Nasjonale Festningsverk gjennom?) Og når det gjelder ord delings feil? Tja, Preben’s bil verksted ser litt dumt ut. Best å unngå det, ja.

Har Språkrådet noen kompetente medarbeidere å avse? Som et folkeopplysnings- og distriktspolitisk tiltak, f. eks? Det er jo så in å verne om den norske kulturen for tida, så hvorfor ikke begynne med å sniklære folket godt norsk?

Medlemsjuks

Jeg vil rette en takk til Den tvilsomme humanisten. Han gjorde meg oppmerksom på de ikke helt enkle eller forståelige reglene for medlemsskap i Den norske kirke. Det jeg beit meg mest merke i, var denne: “2. Barn anses å høre inn under Den norske kirke fra fødselen såfremt en av foreldrene er medlem.”

Hæh? Ungen er ikke døpt, og det var et bevisst valg. Derfor har jeg gått rundt i den tro at ungen ikke var medlem av Kirka. Jeg var sikker på at unger ble meldt inn i Kirka når de ble døpt. Men de blir ikke meldt inn, det holder at de blir født (noe unger gjerne blir) og at de f. eks har en far som ikke bryr seg så kraftig om Kjerka og ikke gidder å melde seg ut, sjøl om han ikke har noe ønske om å døpe ungen sin.

Jeg ble ganske provosert. Først og fremst syns jeg det er uredelig av Den norske kirke. Reglene som gjelder for alle andre organisasjoner i landet, gjelder altså ikke der. Du er medlem til det motsatte er bevist, så å si. De færreste sjekker om en organisasjon de ønsker/ikke ønsker å være medlem av har regler som strider mot all fornuft. De fleste tenker som meg, at man blir medlem ved å melde seg inn, gjøre noe aktivt.

Ikke rart Den norske kirke har mange medlemmer.

Epilog: Nå har Kirka ett medlem mindre. Etter en aktiv handling fra medlemmets mor.

Rare valg

Jeg skjønner meg ikke på østfoldingene. Den viktigste saken i Østfold-avisene denne valgsommeren/høsten er de vanskelige vilkårene til en kommersiell flyplass, nemlig Rygge.

Levekårsundersøkelser viser at Østfold scorer høyt på alt som er dårlig og lavt på alt som er bra, men er det viktig for dem? Nei, da. Billige flyturer fra nærområdet og firefelts-E6 uten bompenger, derimot.

Satt på spissen: Østfoldinger er mest opptatt av det som får dem ut av Østfold.

Frp – zero points

Det er mange grunner til at jeg aldri kommer til å stemme Frp, men en av dem er at jeg av og til lurer på om vi bor i samme land. Vi har rett og slett forskjellig oppfatning av virkeligheten. Som denne debattanten, som jeg fant i Fredrikstad blad:

Frp har vokst noe voldsomt på få år. Grunnen til det er ganske enkelt at landet er på vei utfor stupet.

Hvilket stup? Norge er et av verdens rikeste land, vi har et godt utbygd skolesystem og helsevesen som er tilgjengelig for alle. Til og med fattigdomsgrensa må settes høyere enn i andre land. (Det å være fattig i Norge er noe annet enn å være fattig sør i Europa. Uten at jeg vil bagatellisere forholdene for fattige i Norge) Vi scorer bra på OECDs målinger… De fleste har det alt i alt ganske bra i Norge. Nei Frp, jeg er ikke med dere der.

Frp har også et sterkt fokus på frihet, på friheten til å velge. Det må vel bety at Norge i dag er ganske ufritt? Nope, kjenner meg ikke igjen her heller. Ikke skjønner jeg helt hva de mener alltid heller. Jeg har ikke behov for friheten til å velge i alle sammenhenger, det jeg blir tilbudt er bra. Jeg har forsåvidt gitt fra meg noe av friheten til å velge mellom det eller det ellers like tilbudet, men den valgfriheten ville også gitt meg mye arbeid med å vurdere disse nesten like tilbudene – uten at resultatet ville blitt noe annerledes. Jeg har også gitt fra meg styringen over mine hva skattepenger skal brukes til, men jeg har rett til innsyn i hva de har blitt brukt til. Dessuten bruker jeg veier og andre ting de har vært med på å finansiere hver dag. Det passer meg bra å betale 36% inntektsskatt og kunne benytte meg av velferdstilbudene når jeg eller mann & barn trenger dem, uten å måtte tenke på om jeg har råd. Det gir meg en opplevelse av frihet som f. eks venner i USA ikke har.

Frp har programfestet fritt skolevalg. Ja vel. For det er så ufritt og fælt i dag? Som forelder er jeg selvfølgelig opptatt av at ungen skal gå på en bra skole. I tillegg ønsker jeg at den skolen skal være gratis, ligge noenlunde i nærmiljøet så hun har en trygg og forholdsvis kort skolevei og det er fint om vennene fra skolen også bor i samme område som henne. Det har hun fått fordi kravene til lærernes kompetanse er de samme overalt i den offentlige skolen og fordi hun går på skolen til vi sogner til.

Om jeg vil at ungen skulle gå på en skole i en annen skolekrets, kunne jeg søkt om det. De skolene jeg kjenner til er ganske fleksible der, er det plass, så går det greit. Om jeg ville at hun skulle ha et annet pedagogisk tilbud, står det meg helt fritt å velge det, men det koster litt penger. Ikke så mye som tilbudet faktisk koster riktignok, såkalt private skole er subsidiert av det offentlige. Så hva er problemet?

Problemet, slik jeg oppfatter Frp, er at det finnes gode og dårlige skoler, og at foreldre skal kunne velge de gode skolene. Da har jeg en liten overraskelse: De gode skolene vil stort sett finnes i områder der innbyggerne i gjennomsnitt har høy inntekt, f.eks på Oslo vest. Foreldrenes inntekt virker i skremmende stor grad inn barnas resultater på skolen. (For om de fleste har det rimelig greit her i landet, så er det fremdeles forskjell på folk.) Denne ulikhetenes reproduksjon skulle Aps enhetsskole jevne ut, og der har den feilet. Men det å velge seg bort fra dårlige skoler løser ikke så mange problemer, nei. (Jeg heller mer mot styrking av lærerens rolle og mindre frihet for elevene i klasserommet, og mer vekt på praktiske fag for teori-svake elever. Jeg syns heller ikke noe om å presse alle elever inn i videregående skole, det er bare mer av det samme for de som ikke mestret ungdomsskolen. Med mer)

Ikke er jeg redd for en muslimsk invasjon heller. Og jeg har et noe mer nyansert syn på hva “norsk kultur” er, f .eks vet at den har blitt til gjennom utenlandsk påvirkning. Så, nei Frp og jeg er bare ikke på nett.

Litt på etterskudd

Jeg skal ikke mene så mye om MGP, rent bortsett fra at alt var bedre før, da det var Melodie Grand Prix og ikke Eurovision Song Contest, og sangene var ordentlig dårlige og ikke sånn midt-på-treet-pop. Den gangen kommentatorene var respektfulle og fattet seg i korthet, før ironien tok overhånd og gjorde konkurransen utspekulert hørbar (?) i tillegg til glorete severdig.

Sånn, da var det sagt. Og jada, jeg irriterte vettet av meg over Synnøve Svabø og var så enig, så enig i all pepperen hun fikk etterpå. Helt til det slo meg at om hun var en mann som kommenterte et idrettsarrangement, ville hun havnet i historiebøkene.